Flott konferanse om brukermedvirkning i forskning

FFO og Kreftforeningen arrangerte nylig en konferanse om Brukermedvirkning i forskning. Både forskere og brukere var samlet til felles faglig påfyll og erfaringsutveksling. Konferansen ble avholdt i Trondheim, og trakk folk fra hele landet. Andreas Habberstad fra FFO åpnet konferansen med en interessant innledning om «hvem og hva er brukermedvirkning». Han trakk linjene fra FNs langvarige arbeid omkring brukermedvirkning fram til dagens lovpålagte brukerutvalg ved alle landets sykehus, brukermedvirkning i forskning og den nylig framlagte «Langtidsplan for forskning».

Brukermedvirkning i forskning innebærer ulike aspekter, og brukeren kan være både informant, aktiv rådgiver og med-forsker. Ikke sjelden kan det oppstå uklarheter nå det gjelder rolleavklaring, og det er viktig for både forsker og bruker at man beskriver hvilke forventninger som foreligger hos begge parter. Forskeren må bli flinkere til å beskrive hva han/hun forventer av brukeren, og organisasjonene må bidra med de «rette folka».

I dag får universitet og høyskoler poeng for publisering av vitenskapelige artikler, dvs at det er økonomisk lønnsomt å skrive vitenskapelig. Sett fra brukerens perspektiv burde det vært like naturlig med poeng-givning for populærvitenskapelig publisering. I dag er det slik at det meste av forskningen ikke er tilgjengelig for bruker/pasient, både fordi den gjerne bak betalingsmur, men også fordi en vitenskapelig tekst ikke er direkte «lett-lest». Dermed blir det mer tilfeldig hva som blir kjent for brukerne.

For både forsker og bruker er det viktig at man forsker på det som er relevant. Altfor mye forskning er bortkastet, og det finnes faktisk forskning også på det. Studier viser at over 85% av all forskning «is wasted». Dersom bruker hadde vært mer involvert i å bestemme forskningsmål/tema ville man kanskje ha omgått noe av dette.

Det pågår mye arbeid for å implementere brukermedvirkning i forskning, og også FFHB er engasjert i dette. Vi er representert i mange prosjekt, og jobber kontinuerlig for at brukerens stemme skal være reell. God helseforskning bygger på at pasientstemmen høres og at de riktige spørsmål blir stilt. På den måtes kan vi oppnå at ny kunnskap er mest mulig relevant for dem/oss det forskes på.

Del dette innholdet: