Normalt lages det lyd kun når hjerteklaffene lukker seg (høres som et "lubb" og et "dupp" som kommer rett etter hverandre). Om blodstrømmen i hjertet er forstyrret (turbulens), for eksempel ved klaffelekkasje, kan man høre ekstra lyder. Dette kalles bilyder.
En bilyd kan indikere at noe er galt i hjertet, men det er også svært vanlig å ha bilyder på hjertet selv om hjertet er helt friskt (disse kalles fysiologiske eller funksjonelle bilyder). Om man finner en bilyd når man lytter på hjertet, vil man ofte gjøre flere undersøkelser for å finne ut om det er snakk om en ufarlig fysiologisk bilyd, eller om bilyden skyldes en tilstand som bør følges opp videre.
Hva er en hjertebilyd?
Normalt strømmer blodet jevnt gjennom hjertet. Hvis blodstrømmen gjennom hjertet lager virvler (turbulens) eller går raskere enn vanlig, kan det oppstå en ”raslende” eller ”susende” lyd. Denne lyden kalles en hjertebilyd, og legen kan høre den ved å lytte på brystkassen med et stetoskop.
Ulike hjertebilyder
Hjertebilyder er veldig vanlige hos friske babyer og småbarn. De fleste hjertebilydene er ikke uttrykk for hjertefeil, og barnet vil ikke trenge kontrollundersøkelser eller behandling. Disse bilydene kalles for funksjonelle eller fysiologiske bilyder, og det fins flere ulike typer som høres litt forskjellig ut.
Noen hjertebilyder er et tegn på at et barn har hjertefeil, og ofte er det da ingen tvil om at funnet er unormalt. Hvis legen er usikker på lydens betydning, vil du bli henvist til en kardiolog som vil utføre flere undersøkelser.
Det er oftest ikke mulig å si sikkert hva som er årsaken til en fysiologisk bilyd i det enkelte tilfellet, og det viktige er å fastslå at hjertet fungerer normalt. Hvis bilyden forårsakes av en hjertefeil, forklarer barnekardiologen hva som er galt med barnets hjerte, hva denne hjertefeilen heter og hvilken behandling barnet vil trenge.
De aller fleste barn som henvises for undersøkelse av en hjertebilyd er helt friske og har fysiologiske bilyder. Disse bilydene vil ofte være hørbare gjennom barndommen og av og til helt inn i voksen alder. Bilyden kan bli sterkere når barnet gråter eller har feber, slik at disse bilydene ikke sjelden høres første gang under et legevaktbesøk.
Det er viktig å forstå at barnet er helt friskt selv med en fysiologisk hjertebilyd. Barnet skal behandles som alle andre barn, og det skal ikke legges begrensninger på fysisk aktivitet. Det er heller ikke behov for kontroll eller oppfølging.
